Grunnstønad og rettigheter ved cøliaki

Av Cøliaki.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Har du en verifisert cøliakidiagnose, kan du ha rett til grunnstønad fra NAV – en fast, skattefri ytelse som skal bidra til å dekke merutgiftene ved et glutenfritt kosthold. Cøliaki er en av diagnosene som gir direkte satsplassering, og det betyr i praksis at du slipper å samle kvitteringer for å dokumentere hva maten faktisk koster. Hvilken sats du får, avhenger av alderen din.

Her går vi gjennom hva grunnstønad er, hvilke satser som gjelder etter dagens regler, hvordan du søker, hva som gjelder ved dermatitis herpetiformis og hveteallergi, og hvorfor ikke-cøliakisk glutensensitivitet ikke gir rett til stønaden. Vi tar også med utviklingen bakover i tid, fordi satsene har vært endret flere ganger – og fordi det er en påminnelse om at du alltid må sjekke hva som gjelder nå.

Hva er grunnstønad, og hvorfor får man den ved cøliaki?

Grunnstønad er en ytelse fra folketrygden som skal kompensere for bestemte, varige merutgifter en sykdom eller skade fører med seg. Ordningen dekker flere formål, blant annet slitasje på klær og sengetøy, transport og – det som er relevant her – fordyret kosthold ved diett. Hjemmelen er folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav f.

Begrunnelsen for at cøliaki omfattes, er enkel: behandlingen er kostholdet. Det finnes ingen medisin mot cøliaki, og et strengt glutenfritt kosthold er ikke et livsstilsvalg, men den eneste dokumenterte behandlingen. Samtidig koster spesialproduktene mer. En studie fra OsloMet og Universitetet i Oslo publisert i 2021 fant at glutenfrie produkter var fra 46 til 443 prosent dyrere enn tilsvarende glutenholdige, med minst forskjell på knekkebrød og størst på mel. Prisbildet endrer seg, men størrelsesordenen forklarer hvorfor ordningen finnes. Se hva koster et glutenfritt kosthold.

For at dietten skal kvalifisere, må den være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Kravet ble innført 20. desember 2002, og det er derfor cøliaki kommer inn i ordningen mens diettvalg uten dokumentert medisinsk grunnlag ikke gjør det.

Satsene – og hvilken sats cøliaki gir

Grunnstønad utbetales etter seks faste satser. Satsene fastsettes av Stortinget, jf. folketrygdloven § 6-3 andre ledd, og reguleres ikke automatisk sammen med grunnbeløpet i folketrygden. Det er en viktig detalj: satsene står stille helt til Stortinget aktivt endrer dem.

Per 2026 har satsene stått nominelt uendret siden 1. januar 2024, og nivåene er disse:

Ved cøliaki plasseres du direkte i en bestemt sats ut fra alder, uten at du må dokumentere de faktiske merutgiftene:

Legg merke til trappen: den høyeste satsen gis i aldersgruppen 5–30 år, altså i den perioden der matinntaket er størst og der skole, studier, idrett og et sosialt liv utenfor hjemmet gjør kostholdet mest krevende å styre. Satsen settes ned når mottakeren fyller 31 år. Det skjer automatisk, og det er ikke uvanlig at folk blir overrasket når utbetalingen plutselig blir mindre – så det er greit å vite om på forhånd.

Skattefri, og uten krav om kvitteringer

To praktiske forhold gjør ordningen enklere enn mange tror.

For det første er grunnstønad ikke skattepliktig. NAV opplyser dette eksplisitt. Beløpet du får utbetalt, er altså det du sitter igjen med – det skal ikke skattes av, og det påvirker ikke skatteberegningen din på annen måte.

For det andre kreves det ingen kvitteringer ved cøliaki. Det følger direkte av satsplasseringen: fordi diagnosen i seg selv anses å medføre fordyret kosthold, slipper du dokumentasjonsrunden. Slik er det ikke for alle grunnstønadsformål – ved slitasje på klær og sengetøy krever NAV dokumentasjon over tid – men for cøliaki er den delen tatt bort.

Det tredje du bør vite, er at grunnstønad forutsetter medlemskap i folketrygden. Det er sjelden et tema for folk som bor og arbeider i Norge, men kan bli aktuelt ved lengre utenlandsopphold. Norsk Cøliakiforening peker på at studenter som studerer i utlandet i mer enn tolv måneder uten støtte fra Lånekassen kan miste medlemskapet, og dermed retten til grunnstønad – se cøliaki og studenttilværelsen.

Slik søker du

Søknaden sendes til NAV, normalt gjennom det digitale søknadsskjemaet på nav.no. Fremgangsmåten i korte trekk:

• Få diagnosen på plass først. Grunnstønad ved cøliaki forutsetter en verifisert diagnose, stilt etter gjeldende diagnosekriterier med blodprøver (serologi) og eventuelt vevsprøve fra tynntarmen. Se slik stilles diagnosen.
• Sjekk at riktig spesialist står bak. Diagnosen skal være stilt av relevant spesialist – barnesykdommer, gastroenterologi eller hudsykdommer. For hveteallergi godtas i tillegg lungelege eller øre-nese-hals-lege.
• Oppgi legen i søknaden. Du skriver opp navnet på behandlende lege. NAV innhenter diagnosepapirene direkte fra legen – du trenger altså ikke å skaffe og laste opp journalutskrifter selv.
• Ikke samle kvitteringer. De kreves ikke ved cøliaki.
• Søk for barn som verge. Foreldre eller verge søker på vegne av barnet.

Grunnstønad kan innvilges fra og med måneden etter at vilkårene er oppfylt. Er du i tvil om noe i søknadsprosessen, er NAV selv riktig adressat – de kan svare på hvordan de behandler akkurat din sak. Du finner mer generell informasjon om ytelser og stønadsordninger hos trygderettigheter.com.

Får du avslag, eller er du uenig i satsplasseringen, har du klagerett etter de vanlige reglene for NAV-vedtak. Fristene og fremgangsmåten står i vedtaksbrevet du mottar.

Barn, dermatitis herpetiformis og hveteallergi

Grunnstønad gis også til barn. Satstabellen starter ved 1 år: barn i alderen 1–4 år får sats 1, og fra fylte 5 år gjelder sats 2 fram til og med 30 år. Foreldre eller verge søker. For familier med flere barn med cøliaki gjelder ordningen per barn. Se også cøliaki hos barn og cøliaki i familien.

Dermatitis herpetiformis (DH) – den intenst kløende hudformen av cøliaki – behandles likt med cøliaki i satsplasseringen. Behandlingen er den samme, nemlig glutenfri kost, og stønadsmessig er det ingen forskjell. Les mer i artikkelen om dermatitis herpetiformis.

Hveteallergi gir samme sats som cøliaki, men med en viktig forskjell: retten skal revurderes hvert tredje år. Grunnen er at ekte, IgE-mediert hveteallergi er en annen tilstand enn cøliaki, og at den hos noen kan endre seg over tid. Cøliaki, derimot, er livsvarig og krever ingen slik periodisk revurdering. Forskjellen på de to tilstandene er beskrevet i cøliaki eller hveteallergi.

Glutensensitivitet gir ikke rett til grunnstønad

Dette er et av de vanligste misforståelsene på området, og det er verdt å være helt tydelig på: ikke-cøliakisk glutensensitivitet gir ikke rett til grunnstønad. Retten falt bort 1. juni 2021, etter et vedtak i statsbudsjettet for 2021.

Det betyr at du må ha en verifisert cøliakidiagnose – eller dermatitis herpetiformis eller hveteallergi – for å komme inn under ordningen. Å reagere subjektivt på brød og pasta er ikke nok, uansett hvor reelle plagene oppleves. NAV lister også opp at melkeintoleranse og laktoseintoleranse ikke gir rett til grunnstønad.

Den praktiske konsekvensen er stor, og den peker rett tilbake på et av hovedbudskapene på hele dette nettstedet: få utredningen gjort ferdig før du legger om kostholdet. Kutter du gluten på egen hånd, blir prøvene misvisende, diagnosen usikker – og da faller også grunnlaget for stønaden bort. Les ikke slutt med gluten før utredning og glutensensitivitet uten cøliaki.

Slik har ordningen utviklet seg

Grunnstønad ved cøliaki har eksistert lenge, men nivået har blitt satt ned flere ganger. Historikken er nyttig å kjenne, både fordi den forklarer hvorfor eldre nettsider og forumtråder oppgir helt andre beløp, og fordi den viser at ordningen er politisk bestemt og kan endres igjen.

• 1. januar 2000: ordningen ble åpnet for cøliaki.
• 20. desember 2002: kravet om at dietten skal være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis ble innført.
• Fram til 1. mars 2019: cøliaki ga sats 4 for aldersgruppen 5–30 år og sats 3 for de øvrige aldersgruppene.
• 1. mars 2019: satsene ble redusert til sats 3 for 5–30 år og sats 2 for de øvrige. Endringen gjaldt både nye søkere og dem som allerede mottok stønaden. Rundt 29 000 personer ble berørt – om lag 12 600 i gruppen 5–30 år og om lag 16 500 i de øvrige aldersgruppene. Reduksjonen kom etter budsjettforhandlinger.
• 1. april 2020: satsene ble redusert på nytt, fra sats 3 til sats 2 for 5–30 år, og fra sats 2 til sats 1 for de øvrige. Dette er dagens nivå.
• 1. juni 2021: retten til grunnstønad ved ikke-cøliakisk glutensensitivitet ble opphevet.
• 2024–2026: satsene er videreført med samme kronebeløp, uten pris- eller kostnadsjustering.

Norsk Cøliakiforening har omtalt den siste videreføringen som en reell nedgang, siden matvareprisene har steget mens beløpet har stått stille. Foreningens generalsekretær Hans Otto Engvold har uttalt at «det å videreføre en lav grunnstønad krone for krone, er verken rimelig eller rettferdig». Foreningen arbeider politisk for at satsen skal økes – ett av flere eksempler på hva medlemskap i Norsk Cøliakiforening bidrar til.

Til slutt om omfang: i en analyse publisert i 2021, med tall til og med 2016, skrev NAV at «de fleste nye mottakere av grunnstønad får nå innvilget stønaden på grunn av cøliaki og andre glutenintoleranser». Cøliaki er altså en av de store gruppene i ordningen.

Andre rettigheter og ordninger

Grunnstønad er den eneste generelle økonomiske støtteordningen for glutenfritt kosthold i Norge. Det finnes ingen momsfritak eller redusert merverdiavgiftssats for glutenfri mat – glutenfrie produkter avgiftsbelegges likt med annen mat. Andre land har helt andre løsninger; i Italia gis det kuponger til glutenfri basismat, og i Storbritannia kan basisvarer skrives ut på resept, med store forskjeller mellom landsdelene. Skal du bo eller studere ute over tid, er cøliakiforeningen i landet du reiser til rett sted å begynne – se glutenfritt i utlandet.

Utover det økonomiske finnes rettigheter av mer praktisk art. I barnehage og skole utledes tilretteleggingen av generelle bestemmelser om tilpasning og et trygt miljø, ikke av en egen lovbestemt rett til glutenfri mat – se cøliaki i barnehagen og cøliaki på skolen. Serveringssteder har derimot plikt til å opplyse skriftlig om allergener; se cøliaki på restaurant og cøliaki og jobb.

Ofte stilte spørsmål

Får man penger fra NAV ved cøliaki?

Ja, du kan ha rett til grunnstønad ved fordyret kosthold når du har en verifisert cøliakidiagnose. Ytelsen utbetales månedlig etter en fast sats som avhenger av alderen din, og den er ikke skattepliktig. Du må søke selv – den kommer ikke automatisk.

Hvor mye får man i grunnstønad for cøliaki?

Beløpet følger faste satser fastsatt av Stortinget. Aldersgruppen 5–30 år får den nest laveste satsen, mens barn fra 1 til 4 år og voksne fra 31 år får den laveste. Satsene endres, så sjekk alltid gjeldende beløp på nav.no/grunnstonad før du regner på det.

Må jeg samle kvitteringer for glutenfri mat?

Nei. Cøliaki gir direkte satsplassering, og da kreves det ikke dokumentasjon av de faktiske merutgiftene. Det du må ha på plass, er en verifisert diagnose stilt av relevant spesialist – og NAV henter diagnoseopplysningene direkte fra legen du oppgir.

Får jeg grunnstønad hvis jeg bare føler meg bedre uten gluten?

Nei. Retten til grunnstønad ved ikke-cøliakisk glutensensitivitet ble opphevet 1. juni 2021. Du må ha verifisert cøliaki, dermatitis herpetiformis eller hveteallergi. Dette er en av grunnene til at du bør fullføre utredningen før du legger om kostholdet.