Cøliaki og andre autoimmune sykdommer – hvorfor de henger sammen

Av Cøliaki.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Cøliaki kommer sjelden alene. Sykdommen opptrer klart oftere hos personer som allerede har en annen autoimmun sykdom – særlig diabetes type 1 og autoimmun stoffskiftesykdom. Hovedforklaringen er at flere av disse tilstandene deler den samme genetiske bakgrunnen i vevstypesystemet HLA, og at et immunforsvar som først har begynt å angripe kroppens eget vev, oftere gjør det på flere fronter.

Hvis du allerede har én autoimmun sykdom, er dette nyttig å vite – ikke for å bekymre deg, men fordi det senker terskelen for å teste når nye, uforklarte symptomer dukker opp. Her går vi gjennom hvorfor autoimmune sykdommer opptrer i klynger, hvilke sammenhenger som er best dokumentert i norske kilder, hva det praktisk betyr for deg, og hva vi faktisk vet – og ikke vet – om glutenfri kost beskytter mot andre autoimmune sykdommer.

Hva vil det si at cøliaki er en autoimmun sykdom?

Immunforsvaret er bygget for å skille mellom «eget» og «fremmed». Ved en autoimmun sykdom svikter dette skillet, og immunsystemet retter angrepet mot kroppens eget vev. Ved diabetes type 1 rammer det de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Ved Hashimotos tyreoiditt rammer det skjoldbruskkjertelen. Ved cøliaki rammer det slimhinnen i tynntarmen.

Det som gjør cøliaki uvanlig blant autoimmune sykdommer, er at vi kjenner utløseren. Reaksjonen settes i gang av et helt konkret stoff i maten: gluten fra hvete, rug og bygg. Enzymet vevstransglutaminase endrer glutenbitene kjemisk, de modifiserte bitene presenteres for immunforsvaret, og T-cellene starter en betennelse som over tid flater ut tarmtottene. Nettopp fordi utløseren er kjent, finnes det også en behandling som virker – å fjerne gluten. Det er en luksus få andre autoimmune sykdommer har. Bakgrunnen er beskrevet nærmere i immunforsvaret og gluten og hva er cøliaki?.

Dette er også grunnen til at ordene «glutenallergi» og «glutenintoleranse» er upresise. En allergi er en IgE-drevet reaksjon som kommer i løpet av minutter, og en intoleranse skyldes gjerne en enzymmangel. Cøliaki er verken av delene – det er en autoimmun sykdom som gir vevsskade. Se cøliaki eller glutenallergi og hva ordet glutenintoleranse egentlig betyr.

Hvorfor opptrer autoimmune sykdommer i klynger?

Den viktigste forklaringen er genetisk. Cøliaki krever vevstypen HLA-DQ2 eller HLA-DQ8. Disse molekylene sitter på overflaten av immunceller og bestemmer hvilke proteinbiter immunforsvaret får «se». De samme HLA-variantene, og gener som ligger tett inntil dem, går igjen ved flere andre autoimmune sykdommer – tydeligst ved diabetes type 1. Har du arvet en genetikk som gjør immunforsvaret ditt lettere å provosere, er det ikke overraskende at risikoen for mer enn én autoimmun tilstand øker.

Men genene forklarer ikke alt. Rundt 40 prosent av den norske befolkningen bærer HLA-DQ2 eller DQ8 uten å utvikle cøliaki, så det må noe mer til. Forskningen peker på et samspill mellom arv, miljøfaktorer og hendelser som kan sette i gang prosessen – for eksempel infeksjoner, større fysiske påkjenninger eller hormonelle omveltninger. Mer om dette i hva forårsaker cøliaki, arvelighet og gener og utløsende hendelser.

Et tredje moment er ren oppdagelseseffekt. Personer som allerede er under medisinsk oppfølging for én kronisk sykdom, tar flere blodprøver og møter oftere lege. Det gjør at en cøliaki som ellers hadde gått ubemerket hen, faktisk blir funnet. En del av «klyngen» skyldes altså at man leter – noe som i seg selv er et argument for at leting lønner seg.

Hvilke sammenhenger er best dokumentert?

Norsk pediatrisk veileder lister opp tilstandene der cøliaki forekommer med økt hyppighet. Det er disse du bør kjenne til:

I tillegg beskrives internasjonalt en sammenheng med blant annet autoimmun leversykdom, mikroskopisk kolitt, Addisons sykdom og Williams syndrom. Disse er ikke like godt forankret i norske primærkilder, og vi presenterer dem derfor som internasjonalt beskrevne assosiasjoner snarere enn som norske anbefalinger. Mikroskopisk kolitt er verdt å merke seg spesielt, fordi den både kan opptre sammen med cøliaki og forveksles med den hos personer som ikke blir bra på glutenfri kost.

Hver av hovedsammenhengene er utdypet i egne artikler: cøliaki og diabetes type 1, cøliaki og stoffskiftesykdom og cøliaki ved Downs og Turners syndrom. En oversikt over hvem som ellers har økt risiko, finner du i hvem får cøliaki?.

IgA-mangel: en assosiasjon som også påvirker testen

Selektiv IgA-mangel har en dobbelt betydning. For det første er den i seg selv assosiert med cøliaki – Norsk Cøliakiforening oppgir at om lag 10 prosent av personer med IgA-mangel også har cøliaki. For det andre kan mangelen skjule sykdommen, fordi standardprøven for cøliaki måler nettopp IgA-antistoffer mot vevstransglutaminase. Har du lite IgA i utgangspunktet, kan prøven bli normal selv om du har cøliaki.

Løsningen er enkel og rutinemessig: total IgA måles alltid samtidig med antistoffprøven. Viser den mangel, brukes IgG-baserte tester i stedet. Dette er en av flere grunner til at man ikke bør tolke en cøliakiprøve på egen hånd. Les mer i cøliaki og IgA-mangel, blodprøve for cøliaki og falske negative og positive prøver.

Hva betyr dette for deg som allerede har én autoimmun sykdom?

Det viktigste er at terskelen for å tenke «kan dette være cøliaki?» bør være lavere hos deg enn hos folk flest. Symptomer som lett blir bortforklart – vedvarende tretthet, jernmangel som ikke lar seg rette opp, oppblåsthet, vekttap eller diffuse magesmerter – fortjener en vurdering. Det samme gjelder hvis en velkontrollert grunnsykdom plutselig blir vanskeligere å styre.

Det er samtidig verdt å understreke at de fleste med diabetes type 1 eller stoffskiftesykdom ikke får cøliaki. Økt risiko er ikke det samme som stor risiko. Poenget er ikke å gå og vente på neste diagnose, men å ha en lav terskel for å nevne nye symptomer for legen – og å huske familiehistorien. Hvis du har både en autoimmun sykdom og en slektning med cøliaki, er det ekstra grunn til å ta det opp. Se screening av familiemedlemmer og slik forbereder du legetimen.

Vi oppgir bevisst ikke hvor ofte risikogrupper bør testes. Det finnes ikke et entydig norsk intervall for dette, og hyppigheten avgjøres av legen ut fra alder, symptomer og øvrig sykdomsbilde.

Beskytter glutenfri kost mot andre autoimmune sykdommer?

Dette er et spørsmål mange stiller, og det fortjener et ærlig svar. Tanken er logisk nok: hvis ubehandlet cøliaki holder immunforsvaret i konstant beredskap, kunne man tenke seg at tidlig behandling demper risikoen for å utvikle flere autoimmune sykdommer. Det har vært undersøkt, men resultatene spriker, og vi har ikke funnet en norsk autoritativ kilde som slår fast at glutenfri kost forebygger andre autoimmune sykdommer.

Vi skriver derfor ikke at glutenfri kost beskytter mot diabetes type 1 eller stoffskiftesykdom. Det ville være å love mer enn kunnskapsgrunnlaget tåler, og det ville også legge en urimelig byrde på den som senere likevel skulle bli syk. Det vi kan si med trygghet, er at streng glutenfri kost er nødvendig for å behandle selve cøliakien, at den demper betennelsen i tarmen, og at den reduserer risikoen for kjente komplikasjoner ved ubehandlet cøliaki som beinskjørhet og jernmangel betydelig.

Det er grunn nok. Behandlingen skal følges fordi den behandler cøliakien din – ikke fordi den er en forsikring mot alt annet.

Praktisk hverdag med to diagnoser

Å leve med cøliaki i tillegg til en annen kronisk sykdom er fullt mulig, men det krever at systemene rundt deg henger sammen. Be om at oppfølgingen samordnes, slik at du slipper å være budbringer mellom avdelinger. En henvisning til klinisk ernæringsfysiolog er særlig verdifull når to kostholdshensyn skal kombineres – for eksempel karbohydrattelling ved diabetes og glutenfritt samtidig.

Praktisk sett handler mye om det samme som for alle med cøliaki: å lese varedeklarasjoner, forstå merkingen «glutenfri» og 20 ppm-grensen, unngå kryssforurensning og få rutinene på plass hjemme. Verktøyet «Inneholder det gluten?» er nyttig i starten. Og husk oppfølgingen etter diagnosen, som blir ekstra viktig når du har flere tilstander å ta hensyn til.

Ofte stilte spørsmål

Har jeg større risiko for cøliaki hvis jeg har en autoimmun sykdom fra før?

Ja. Cøliaki forekommer med økt hyppighet ved blant annet diabetes type 1, autoimmun stoffskiftesykdom og selektiv IgA-mangel. Det betyr ikke at du kommer til å få det – de fleste gjør ikke det – men terskelen for å teste ved uforklarte symptomer bør være lav.

Kan cøliaki forårsake andre autoimmune sykdommer?

Sammenhengen forstås best som at sykdommene deler genetisk bakgrunn, ikke at den ene direkte forårsaker den andre. At de opptrer sammen, skyldes i stor grad felles disposisjon i HLA-systemet og et immunforsvar som er lettere å provosere.

Vil glutenfri kost gjøre den andre sykdommen min bedre?

Ikke nødvendigvis, og det skal du ikke forvente. Glutenfri kost behandler cøliaki. Har du samtidig en annen autoimmun sykdom, kan bedre næringsopptak og mindre betennelse i tarmen gjøre hverdagen enklere, men den andre sykdommen behandles for seg. Snakk med legen din om helheten.

Bør barn med autoimmun sykdom testes for cøliaki uten symptomer?

Legen vurderer testing både ved symptomer og ved kjent risikotilstand. For barn med for eksempel diabetes type 1 følges dette opp innenfor den ordinære oppfølgingen. Ta det opp på neste kontroll hvis du er usikker på om det er gjort.