Matvarer som inneholder gluten – den komplette oversikten

Av Cøliaki.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Gluten finnes i tre kornslag: hvete, rug og bygg – samt i krysningen triticale. Alt som er laget av disse inneholder gluten, og hvete opptrer under mange navn: spelt, durum, emmer, einkorn og kamut er alle hvetesorter. I tillegg dukker gluten opp i en lang rekke bearbeidede produkter der du ikke venter det, fra buljong og saus til pølser og frokostblandinger.

Denne artikkelen er den praktiske oversikten: kornslagene og alle navnene deres, produktgruppene som nesten alltid inneholder gluten, de bearbeidede varene du må sjekke hver gang, og de ingrediensene som forvirrer flest. Er du usikker på en enkelt vare, kan du slå den opp direkte i matvaresøket «Inneholder det gluten?».

De tre kornslagene som inneholder gluten

Gluten er et samlenavn på lagringsproteiner, såkalte prolaminer, i noen få kornslag. De tre som er relevante ved cøliaki er hvete, rug og bygg. Immunforsvaret hos personer med cøliaki reagerer på proteinfraksjoner fra alle tre, og de må derfor ut av kostholdet fullstendig og livsvarig.

I tillegg kommer triticale, en krysning mellom hvete og rug som brukes i noen grovbrød og i dyrefôr. Den arver gluten fra begge foreldre og skal behandles som glutenholdig. Hva gluten er rent kjemisk, står i hva er gluten, og hvorfor kroppen reagerer, i slik virker cøliaki i tarmen.

Havre står i en særstilling. Havre inneholder ikke hvetens gluten, men sitt eget prolamin, avenin, som trolig ikke er skadelig for tarmslimhinnen. Problemet med vanlig havre er forurensning fra hvete, rug og bygg under dyrking, transport, lagring og maling. Derfor skal du bare bruke havre merket «glutenfri». Se havre og cøliaki.

Alle hvetesortene – samme korn, mange navn

Her går de fleste i baret. «Gamle kornsorter» markedsføres ofte som mer skånsomme, mer opprinnelige og lettere å fordøye. Det kan godt hende at de smaker bedre, men de er alle hvete, og de inneholder gluten på lik linje med vanlig hvete.

Mattilsynet krever at hvete, rug, bygg, havre, spelt, einkorn og emmer navngis spesifikt i ingredienslisten. Det er altså ikke lov å nøye seg med å skrive «gluten» – kornslaget skal stå der. Det gjør jobben din enklere, forutsatt at du kjenner navnene.

Produkter laget av glutenholdig korn

En del ingredienser bærer navn som ikke røper opphavet. Disse er alle laget av hvete eller bygg og inneholder gluten:

• Semule / semulegryn – grovmalt durumhvete
• Couscous – små gryn av semule fra durumhvete
• Bulgur – forkokte, knuste durumhvetekorn
• Hvetekli og hvetekim – ytterlagene og kimen av hvetekornet
• Seitan – rent hvetegluten, brukt som kjøtterstatning
• Malt og maltekstrakt – lages oftest av bygg
• Byggryn, byggmel og perlebygg
• Rugmel, rugkli og rugbrødblandinger

Seitan fortjener en ekstra advarsel: det er gluten, i konsentrert form, og selges gjerne i samme butikkhylle som andre plantebaserte kjøtterstatninger. Det samme gjelder mange vegetarpølser og -burgere som bruker hvetegluten som proteinkilde.

Produktgruppene som nesten alltid inneholder gluten

Disse er de opplagte. Finnes de i vanlig utgave, må du regne med gluten – og lete etter en variant merket «glutenfri».

Bakevarer og kornprodukter: brød, rundstykker, baguetter, lefse, flatbrød, knekkebrød, kavring, boller, kaker, kjeks, vafler, pannekaker, waffles, croissanter, paideig, butterdeig, filodeig og pizzabunn. Alt av bakst i vanlig utgave er glutenholdig, med mindre annet står på pakken.

Pasta og nudler: spagetti, makaroni, lasagneplater, tagliatelle og de fleste asiatiske hvetenudler. Risnudler og glassnudler er som regel glutenfrie, men skal likevel sjekkes, siden mange blandinger inneholder hvete. Se glutenfri pasta, pizza og nudler.

Panering og jevning: paneringsmel, griljermel, tempuramiks, jevning i saus og suppe, og alt som er stekt i en frityr der panerte varer også stekes. Felles frityr er en klassisk kilde til kryssforurensning.

Frokostblandinger: vanlig müsli, granola, cornflakes og puffet korn. Cornflakes er laget av mais, men inneholder ofte maltekstrakt av bygg – derfor er de ikke automatisk glutenfrie.

De bearbeidede varene du må sjekke hver gang

Her ligger de virkelige fellene. Gluten brukes i næringsmiddelindustrien som fortykningsmiddel, bindemiddel, bærer for smaksstoffer og fyllstoff. Det betyr at det dukker opp i produkter som ikke har noe med brød å gjøre.

• Buljongterninger, fond og sausposer – jevnet med hvetemel
• Ferdigsauser og dressinger – særlig brune sauser og lapskaus-/gryteblandinger
• Pølser, kjøttkaker, fiskeboller og annen farsevare – gluten brukes som bindemiddel
• Leverpostei, kaviar og andre påleggstyper
• Krydderblandinger og marinader – hvetemel som antiklumpemiddel eller bærer
• Soyasaus – tradisjonelt brygget soyasaus er glutenfri, men mange industrielle varianter inneholder hvete
• Ferdigretter, supper, pizza og pai
• Snacks, potetgull med smak, saltstenger og lakris
• Sjokolade og godteri med kjeks, kake eller sprø kuler
• Iskrem med kjeksbunn, kakebiter eller kjeksbeger

Vi kan ikke gi noen garanti for enkeltprodukter eller merkevarer – oppskrifter endres, og sortimentet i norske butikker skiftes ut hele tiden. Regelen er derfor alltid den samme: les ingredienslisten på den pakken du står med. Flere av disse gruppene er behandlet i skjulte glutenkilder og sauser, krydder og ferdigmat.

Drikke: øl, malt og alkohol

Vanlig øl brygges på malt av bygg og inneholder gluten. Selve ølgjæren er naturlig glutenfri, men det hjelper lite når råvaren er bygg. Det finnes egne glutenfrie øl på markedet, og noen produkter markedsføres som «glutenredusert» – her må du forholde deg til produktmerkingen, siden vi ikke har verifisert et eget norsk regelverk for den betegnelsen.

Maltdrikker, maltøl og enkelte leskedrikker med maltekstrakt hører til samme kategori. Vin, sider av frukt og destillert brennevin regnes derimot vanligvis som glutenfritt. Se den fulle gjennomgangen i øl, vin og alkohol uten gluten.

Ingredienser som forvirrer

Noen ingredienser høres glutenholdige ut, men er det ikke – og motsatt. Her er de vanligste kildene til forvirring:

Glutenfri hvetestivelse er tillatt i produkter merket «glutenfri». Norsk Cøliakiforening opplyser at hvetestivelse som brukes i glutenfrie produkter er garantert glutenfri, selv om den kan inneholde inntil 20 ppm. Fordi hvete uansett er et allergen, skal ordet «hvete» likevel stå uthevet i ingredienslisten – også på et produkt merket glutenfritt. Det er altså ikke en feil når du ser begge deler på samme pakke.

Modifisert stivelse av hvete regnes som glutenfritt, fordi modifiseringen bryter opp eventuelle glutenrester. Malt og maltekstrakt varierer derimot: gluteninnholdet spenner fra ganske høyt til under 20 ppm, og det finnes glutenfrie maltekstrakter. Sjekk alltid sluttproduktet.

Bokhvete er ikke hvete – det er et frø som ikke er i slekt med korn, og det er glutenfritt. Det samme gjelder quinoa, hirse, teff, amarant, durra (sorghum), ris og mais. Se glutenfrie kornsorter og mel og naturlig glutenfrie matvarer. Ukjente ord kan du slå opp i ordlisten.

Slik bruker du merkingen

Regelverket gjør jobben enklere enn mange tror. Glutenholdig korn er ett av de fjorten obligatoriske allergenene som skal utheves i ingredienslisten – med fet skrift, kursiv eller understreking – og kornslaget skal navngis. Du kan derfor skumme etter uthevet tekst i stedet for å lese hele listen.

Betegnelsen «glutenfri» betyr at produktet inneholder høyst 20 mg gluten per kilo (20 ppm). Betegnelsen «svært lavt gluteninnhold» gjelder spesialbearbeidede kornprodukter med høyst 100 mg per kilo, og de er ikke trygge for alle med cøliaki. Se glutenfri merking og 20 ppm, slik leser du varedeklarasjonen og hvor mye gluten tåler man.

Utenfor pakken: servering, bakeri og restaurant

Mat som ikke er ferdigpakket – over disk, i kantine, på bakeri, i restaurant og ved catering – er også omfattet av allergenreglene. Etter norsk regelverk skal allergeninformasjonen være skriftlig tilgjengelig direkte til deg, slik at du kan lese den uten å måtte spørre personalet. Muntlig informasjon alene er ikke tilstrekkelig, og QR-kode kan brukes som supplement, ikke som erstatning.

Plikten gjelder å opplyse om allergener, ikke å tilby glutenfri mat. Et serveringssted har ingen plikt til å ha glutenfrie retter på menyen. Les mer i cøliaki på restaurant og glutenfritt i dagligvarebutikken.

Når du har oversikten over hva som inneholder gluten, blir resten enkelt: alt annet kan du spise. Se glutenfri mat for den positive listen, og behandling ved cøliaki for helheten i behandlingen.

Ofte stilte spørsmål

Hva inneholder gluten?

Hvete, rug og bygg – og krysningen triticale. Hvete omfatter også spelt, durum, emmer, einkorn og kamut. Alt som er laget av disse kornslagene inneholder gluten, inkludert semule, couscous, bulgur, hvetekli, hvetekim og seitan.

Inneholder havre gluten?

Nei. Havre inneholder avenin, ikke hvetens gluten, og avenin er trolig ikke skadelig for tarmslimhinnen. Problemet er at vanlig havre nesten alltid er forurenset av hvete, rug eller bygg. Bruk derfor bare havre merket «glutenfri», og innfør den i samråd med lege.

Kan et produkt merket «glutenfri» inneholde hvete?

Ja. Glutenfri hvetestivelse er tillatt i glutenfrie produkter, og fordi hvete er et allergen skal ordet likevel stå uthevet i ingredienslisten. Produktet skal da uansett holde seg innenfor grensen på 20 mg gluten per kilo.

Er «svært lavt gluteninnhold» det samme som glutenfritt?

Nei. «Svært lavt gluteninnhold» tillater opptil 100 mg gluten per kilo, altså fem ganger mer enn «glutenfri». Slike produkter er ikke trygge for alle med cøliaki. Velg «glutenfri» når du er i tvil.