Dermatitis herpetiformis (hudcøliaki) – utslettet som skyldes gluten

Av Cøliaki.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Dermatitis herpetiformis (DH), også kalt Duhrings sykdom eller «hudens cøliaki», er et svært kløende utslett med små blemmer som utløses av gluten hos genetisk disponerte. Ifølge Helsenorge får om lag 1 av 10 personer med cøliaki dette utslettet. Diagnosen stilles med hudbiopsi som viser IgA-avleiringer i huden, og behandlingen er livslang glutenfri kost – men huden bruker langt lengre tid enn tarmen på å bli bra.

DH er en sjelden tilstand, men for dem som har den er den svært plagsom. Kløen beskrives av mange som det verste de har opplevd, og fordi utslettet ofte er oppklødd før man rekker å se blemmene, blir det lett feiltolket som eksem, skabb eller nervøs kløe. Her går vi gjennom hvordan utslettet ser ut, hvor det sitter, hvordan det henger sammen med cøliaki, hvordan det påvises – og hva du kan forvente av behandlingen.

Hvordan ser utslettet ut?

Det klassiske bildet er små blemmer og knuter i grupper, ofte med rødhet rundt. Blemmene er væskefylte og små, og de kommer i utbrudd som varierer i intensitet over tid. I praksis ser legen sjelden intakte blemmer, for de er nesten alltid klødd i stykker. Det man ser er derfor oftere rifter, skorper, sår og fortykket hud i de aktuelle områdene.

Kløen er det mest karakteristiske trekket. Den beskrives som brennende og intens, og kommer gjerne før selve utslettet er synlig – mange kjenner en stikkende kløe på et bestemt sted noen timer før blemmene bryter ut. Den forstyrrer søvnen, og mange klør seg til blods uten å klare å la være.

Utslettet er som regel symmetrisk. Det vil si at det opptrer på begge albuer, begge knær eller begge sider av setet samtidig. Symmetrien er et av de tegnene som får legen til å tenke i retning DH framfor et vanlig eksem. Se også hud, hår og negler ved cøliaki.

Hvor på kroppen sitter det?

Norsk cøliakiforening beskriver typisk lokalisasjon som strekkesiden av armene, setet, knærne og hodebunnen. Helsenorge nevner albuer, knær, sete, skuldre og hodebunn. Med andre ord: de utsatte stedene er der huden strekkes og utsettes for trykk og gnag.

Hos barn kan utslettet opptre mer atypisk, blant annet i håndflater eller under fotsålene. Det gjør at DH hos barn lett kan bli tolket som noe helt annet, og det er en grunn til at man bør tenke på cøliaki når et barn har et vedvarende, kløende utslett uten annen forklaring. Les mer i cøliaki hos barn.

Fordi utslettet sitter der klærne gnager og der man støtter seg, blir det ofte forvekslet med kontakteksem eller «slitasje». Har du kløende utbrudd på albuer og knær som stadig kommer tilbake, er det verdt å nevne cøliaki for legen – særlig hvis du samtidig har tretthet, jernmangel eller mageplager.

Sammenhengen med cøliaki i tarmen

DH er ikke en «tilleggssykdom» ved siden av cøliaki – det er samme sykdomsprosess som gir utslag i huden. Personer med DH har samme vevstype som personer med cøliaki, altså HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, og utslettet utløses av gluten på samme måte som tarmskaden gjør.

Hvor mange med DH som også har tarmforandringer, oppgis noe ulikt av norske kilder. Norsk cøliakiforening skriver at to tredjedeler av DH-pasientene også har cøliaki, mens Norsk Helseinformatikk oppgir at 80–90 % av DH-pasientene har cøliaki. Uansett hvilket tall man legger til grunn: de aller fleste med DH har forandringer i tynntarmen, også når de ikke har mageplager i det hele tatt.

Motsatt vei er tallet mindre: Helsenorge oppgir at om lag 1 av 10 personer med cøliaki får dette kløende utslettet. De fleste med cøliaki får altså aldri DH, men de som får det, har som regel begge deler samtidig – enten de merker det i magen eller ikke. Les mer om stille cøliaki uten symptomer.

En reaksjon som kommer sent

Et av de mest forvirrende trekkene ved DH er tidsforsinkelsen. Symptomer kan komme fire til seks uker etter at man har fått i seg gluten, ifølge Norsk cøliakiforening. Det gjør det nesten umulig å koble et utbrudd til et bestemt måltid.

Praktisk betyr dette to ting. For det første kan du ikke bruke huden som en «glutenmåler» – reagerer den ikke i dag, sier det ingenting om hva du spiste forrige måned. For det andre gjør forsinkelsen at mange feilaktig konkluderer med at kostholdet ikke virker, når de i realiteten fortsatt merker etterdønningene av gluten de fikk i seg for lenge siden. Se når kommer symptomene etter gluten.

Slik stilles diagnosen

Diagnosen stilles med hudbiopsi, altså en liten vevsprøve fra huden. Det tas prøve fra både utslettet og fra frisk hud like ved – det siste er avgjørende, fordi de typiske funnene sees best i huden rundt utbruddet.

I prøven leter man med immunhistokjemisk teknikk etter granulære IgA-avleiringer rett under huden. Dette er autoantistoffer rettet mot hudens transglutaminase, TG3 – en slektning av det enzymet, TG2, som antistoffene ved tarmcøliaki er rettet mot. Funnet av slike IgA-avleiringer er det som bekrefter diagnosen.

Det er viktig å vite at ingen blodprøve kan stille DH-diagnosen direkte. Blodprøven med anti-tTG (TG2-IgA) tas likevel, fordi så mange samtidig har cøliaki, og fordi den forteller noe om tarmen. Ved positiv serologi eller mageplager kan gastroskopi med tynntarmsbiopsi bli aktuelt i tillegg. Hele utredningsløpet er beskrevet i slik stilles diagnosen cøliaki.

Utredningen av hud gjøres av hudlege, mens tarmutredningen gjøres av gastroenterolog eller barnelege. Fastlegen henviser videre. Har du allerede kuttet gluten, si det – det påvirker hvordan prøvene skal tolkes, og kan gjøre en glutenprovokasjon nødvendig. Se glutenfritt uten diagnose.

Behandling: glutenfri kost er grunnbehandlingen

Behandlingen er den samme som ved cøliaki: livslang, streng glutenfri kost. Den fjerner utslettet fullstendig – men det tar tid, og det er her mange mister motet. Norsk cøliakiforening oppgir at det kan ta ett til sju år før utslettet forsvinner helt på glutenfri kost.

I en overgangsfase kan hudlegen forskrive dapson, et legemiddel som demper betennelsescellene i huden. Effekten er rask: den intense kløen forsvinner gjerne innen 48 timer, og utslettet gror i løpet av omtrent en uke. Dapson har imidlertid betydelige bivirkninger og skal derfor brukes begrenset og under legekontroll. Den behandler bare huden, ikke tarmen, og erstatter aldri kostholdet. Dosering og oppfølging bestemmes av legen din – snakk med hudlegen eller fastlegen om dette.

Praktisk hjelp til kostholdet finner du i behandling ved cøliaki, glutenfri mat og slik kommer du i gang med glutenfritt. Ved DH er kryssforurensning like viktig som ved tarmcøliaki – huden reagerer på de samme mengdene.

Hvorfor bruker huden så mye lengre tid enn tarmen?

På glutenfri kost merker mange bedring i magen i løpet av uker, og tarmslimhinnen gror i løpet av måneder – lengst hos voksne. Se hvor raskt blir man bedre. Huden følger et helt annet tempo, med et forløp som måles i år.

Forklaringen antas å ligge i selve IgA-avleiringene. Antistoffene som har lagret seg i huden brytes ned svært langsomt, og så lenge de ligger der, kan utslettet blusse opp. Tarmslimhinnen fornyer seg derimot raskt: cellene byttes ut kontinuerlig, og når glutenpåvirkningen opphører, kan slimhinnen bygge seg opp igjen relativt raskt.

Det praktiske rådet som følger av dette er å ikke gi opp. At utslettet fortsatt kommer og går etter et halvt år på streng diett betyr ikke at kostholdet er feil eller at diagnosen er gal – det er forventet. Får du derimot en tydelig forverring etter en god periode, er det verdt å lete etter skjulte glutenkilder og ta det opp ved neste kontroll.

Hva betyr diagnosen ellers?

DH regnes som en cøliakidiagnose når det gjelder rettigheter: tilstanden behandles likt med cøliaki i NAVs satsplassering for grunnstønad ved fordyret kosthold. Sjekk alltid gjeldende regler og satser hos NAV, som kan endre seg.

Fordi DH innebærer at du har den samme underliggende sykdommen, gjelder også de samme hensynene ellers: risiko for jernmangel og lav beintetthet ved ubehandlet sykdom, økt forekomst av andre autoimmune sykdommer, og grunn til å vurdere testing av nære slektninger.

Ofte stilte spørsmål

Kan man ha dermatitis herpetiformis uten mageplager?

Ja, og det er vanlig. De aller fleste med DH har forandringer i tynntarmen, men mange merker ingenting fra magen i det hele tatt. Huden kan være det eneste tegnet på at man har cøliaki.

Er dermatitis herpetiformis smittsomt?

Nei. Navnet «herpetiformis» betyr bare at blemmene ligner dem man ser ved herpes i utseende – tilstanden har ingenting med herpesvirus å gjøre og smitter ikke.

Hvor lang tid tar det før utslettet forsvinner?

Glutenfri kost fjerner utslettet, men det kan ta fra ett til sju år før det er helt borte, ifølge Norsk cøliakiforening. Medisin kan dempe kløen raskt i en overgangsperiode, men bare kostholdet fjerner årsaken.

Må jeg også ta gastroskopi hvis huden allerede har gitt svaret?

Det vurderer legen individuelt. Blodprøve for cøliakiantistoffer tas som regel, og gastroskopi med tynntarmsbiopsi kan bli aktuelt – særlig ved mageplager eller uklare prøvesvar. Behandlingen blir uansett den samme.